Aina Maria Dons Larsen: – Jesus satte meg fri fra panikkangst!

I syv tunge år levde Aina Maria Dons Larsen(62) fra Trondheim med panikkangst. Hun var ikke frelst, men ropte til Gud hver dag om hjelp. Da hun endelig slapp Jesus inn, ble hun helbredet for angsten.

Etter flere år med stress, dårlig økonomi og familiære utfordringer ble livet til Aina Maria Dons Larsen så tøft at kroppen falt sammen. Hun opplevde å få panikkangst, noe som skulle føre henne inni et dypt mørke og ut på flere feilspor på leting etter et riktig svar i livet. Aina Maria husker godt hvordan det hele startet. På den tiden bodde hun på Skogn.

– Jeg hadde ikke sovet på lenge og var veldig sliten. Den dagen hadde jeg nettopp levert ungene på skolen, og jeg ville ta en tur i skogen for å prøve å finne litt fred. Plutselig kom angsten over meg, og jeg måtte snu. Jeg ble både svimmel, redd og kortpustet, og jeg dro derfor ned til en telefonkiosk der jeg ringte til legen. Han forsto alvoret og skrev ut medisiner. Jeg var så redd at jeg nesten ikke klarte å gå inn på apoteket for å hente dem, sier hun.

Hjemme la hun seg på soverommet, men Aina Marias reaksjoner på medisinene ble bare verre. Hun var redd, sliten, hyperventilerte og følte at hun mistet følelsene i musklene.

– Jeg skjønte raskt at jeg ikke ville klare å ta meg av barna når de kom hjem fra skolen og ringte flere venninner som kom og hjalp meg.

Dødsangst
En av venninnene til Aina Maria jobbet på psykiatrisk avdeling og hjalp henne inn samme kveld. Den første natten måtte hun oppholde seg på lukket avdeling. Det hun så der skremte henne så mye at angsten ble mye verre.

– Jeg så mennesker som levde i sin egen verden, og jeg trodde at også jeg kom til å bli slik. Dagen etter ble jeg flyttet til åpen avdeling. Der var jeg noen dager, men jeg dro etter hvert hjem, for jeg følte at jeg ikke fikk noe hjelp. Likevel måtte jeg tilbake flere ganger, sier hun.

Livet til Aina Maria ble nå mørkere for hver dag, og hun ønsket selv å dø.

– Jeg ønsket å avslutte livet, men jeg tenkte ofte på mormor sine ord om at mennesket har ikke makt over døden, for livet hadde vi fått i gave fra Gud. Jeg lå derfor på soverommet i mørket og ba om et mirakel. Jeg var ikke frelst, for jeg hadde alltid dyttet frelsen fra meg, men i ettertid kan man si at jeg klamret meg til et tau fra himmelen.

Alternativ hjelp
I sin desperasjon etter hjelp og glede søkte også Aina Maria hjelp i flere miljøer. Hun rotet seg bort i både okkultisme, sjelevandring, drømmetydning og ulike former for healing, men fant ikke noe svar. I stedet opplevde hun at Gud talte klart og tydelig til henne om at dette ikke var fra ham.

– Jeg fikk faktisk enda mer angst da jeg forsto hva jeg hadde trodd på. Hver dag ble en plage, og jeg gråt hver morgen når jeg våknet. Jeg eide ikke fred, og var ikke i stand til å gjøre ting i hverdagen, for jeg var også totalt utbrent.

Aina Maria prøvde å psyke seg opp for å komme seg ut av huset. Hun følte skam over nerveproblemene, og våget ikke se folk i øynene når hun pratet med dem. Til tider våget hun ikke gå ut, og hun gikk ut bakdøra og gjennom hagen for å hente posten.

Møtte Jesus
Høsten 1998 skulle Svein-Magne Pedersen besøke Stjørdal Misjonsmenighet og be for syke. Aina Maria fikk høre om dette, og tenkte at kanskje kunne hun finne hjelp der. Tidlig på morgenen kjørte hun sørover med bilen. Det skulle bli en lang og utfordrende tur. Når Aina Maria hadde angst, fikk hun også synsforstyrrelser. Det gjorde at hun aldri våget å kjøre fortere enn 30–40 kilometer i timen eller kjøre på hovedveiene hvor store trailere kjørte. Hun valgte derfor alle mulige småveier på vei til Stjørdal.

– Det var både snø og dårlig forhold, og jeg tenkte at dette går ikke, men med Guds hjelp kom jeg frem. Jeg satte meg ved døråpningen, fordi det var så mye folk, men etter hvert flyttet jeg meg inn i salen likevel. Det som skjedde under møtet var fantastisk, sier Aina Maria beveget. Hun blir så rørt at tårene kommer trillende under intervjuet med Legedom, selv om det nå er 17 år siden.

– Jeg hadde ingen planer om å bli frelst, men da Pedersen innbød til frelse, løftet jeg hånden. Jeg fikk et mektig møte med Jesus. Det var som å komme hjem, og jeg så meg selv gå på en lang skoleveg for så å komme inn i et varmt og godt hus. Mens jeg sto fremme blant de frelste, fikk jeg et syn av Jesus i mitt indre. Det var ubeskrivelig og jeg strigråt. Jeg hadde lett hele livet i ulike kilder, men alltid gått forbi korset. Nå fant jeg sannheten.

Da Pedersen ba for angsten hennes, ramlet hun i golvet, og hun følte det var noe svart som forsvant ut av kroppen hennes. Et lys omsluttet henne, og da hun reiste seg, kunne hun se klart.

– Plutselig oppdaget jeg at det satt nærmere 700 mennesker i salen. Jeg ble fri på null komma niks og fikk Guds fred i hjertet. Hjemover kjørte jeg i 70 kilometer hele veien. Jeg hadde fred i sinnet og gråt av glede, mens jeg sang «Navnet Jesus blekner aldri». I tiden etter ble jeg så brennende at jeg vitnet for alle jeg møtte. Alle vennene fra det okkulte miljøet snudde ryggen til meg. Jeg brydde meg ikke, for jeg hadde funnet en levende Gud. Jeg takker Jesus hver dag for at jeg fikk livet tilbake. Det er ingen ting som er umulig for ham.