Helbredet i knærne. Intervjuet av VG!

I løpet av seks år var Wim Van Pelt (62) fra Sør-Audnedal gjennom sju kneoperasjoner. De daglige smertene gjorde hverdagen svært begrenset. På et møte i Geilo i 1995 fikk han forbønn der Jesus gjorde den perfekte operasjonen. Senere har tusener av mennesker fått høre hans mirakelhistorie gjennom aviser og tv.

Wim Van Pelt (62) kommer opprinnelig fra Nederland, men har de siste 41 årene bodd i Norge. Store deler av tiden har han bodd på Lindesnes i Sør-Audnedal.

En julidag i 1989 opplevde Wim å skade kneet. Et ublidt møte med dørkarmen i gangen ble starten på et langt smertehelvete.

Etter noen utfordrende dager på sofaen med isposer og store smerter, kreket han seg til legen. Kneet så ut som en ballong og hevelsen var svært vond. En røntgenundersøkelse ved Mandal sykehus viste blant annet at kneskålen var sprukket og menisken ødelagt.

Han ble derfor sykemeldt fra jobben som elektriker.

Operasjoner i kø

I desember 1989 ble Wim operert. Snart var han tilbake i halv stilling som elektriker, men smertene var der fortsatt. Operasjonen viste seg derfor å ikke være vellykket.

– Knesmertene var forferdelige. De var så store at jeg nesten ikke fikk sove. Jeg tok seks til sju Paralgin Forte hver dag, samt sovetabletter. Etter hvert ble jeg sykemeldt igjen.

Legene fant nå ut at menisken fortsatt var skadet og det var oppstått betennelser. En ny operasjon ble derfor gjennomført i venstre kneet, men smertene forsvant ikke denne gangen heller.

– Etter hvert begynte jeg å halte, og snart kom det smerter i det høyre kneet også. Nye undersøkelser viste at også menisken der var skadet. En ny operasjon ble gjennomført, men heller ikke da kom smertene bort.

Kneplagene gjorde hverdagen til Wim svært begrenset. Det var vanskelig å gå, bøye seg, kjøre bil og jobbe. Etter hvert måtte han bruke krykker. Han knasket smertestillende hver dag.

– Jeg fikk etter hvert ganske høy smerteterskel. I 1991 sluttet jeg i jobben som elektriker. Det var tungt, for jeg var en person som likte å være i aktivitet. Operasjonene kom nå på rekke og rad. I alt gjennomførte jeg fire operasjoner på det høyre kneet og tre operasjoner på det venstre.

For Wim ble det svært fortvilende at hver eneste operasjon ble mislykket. Han var derfor svært skeptisk da legen la frem sine to siste alternativer. Det ene var å få et kunstig kne, men da måtte han vente noen år. Det andre var å gjennomføre en omfattende og vanskelig operasjon som skulle forandre hele beinstillingen.

– Det siste innebar å gå med gips i åtte måneder, samt ett år med opptrening. Dette gjaldt hvert kne, og jeg ville derfor være handicappet i flere år. Jeg var derfor svært skeptisk.

Uføretrygdet

Wim ble nå anbefalt av legen å bli uføretrygdet. I august 1995 møtte han opp på arbeidskontoret i Mandal hvor en endelig avgjørelse skulle bli tatt. Da saksbehandleren så tilstanden hans, utbrøt han:

– Er det sånn du går? Ja, da er det ikke mye vi kan gjøre for å få deg ut i arbeid igjen.

Vibrerte i knærne

På høsten 1995 ønsket svigermor å spandere en ferietur på Wim og kona. Wim så for seg en koselig tur til Danmark. Da han fikk høre at det gjaldt et helbredelsesseminar på Haugen Hotell på Geilo, der evangelist Svein-Magne Pedersen skulle be for syke, ble han svært skeptisk.

– Jeg var kristen, men hadde ikke så mye tro på slikt. Det fikk være måte på, tenkte jeg. Likevel ble det vanskelig å sette seg imot både kona og svigermor, så jeg hadde bare å dra, ler Wim.

Helgen 6.–8. oktober 1995 dro de derfor til Geilo. Da han kom til hotellet, ble han ikke noe mindre umotivert. På det første møtet skjedde det heller ikke noe for Wims del. Han hadde egentlig tenkt til å droppe det andre møtet, men ble med likevel.

På møtet ble Wim kontaktet av en journalist og en fotograf fra Aftenposten som satt ved siden av ham. De skulle skrive en artikkel fra møtet. Journalistene spurte derfor om de kunne skrive og ta bilder når Pedersen ba for Wim, noe han sa ja til.

– De spurte meg om jeg trodde på dette, og jeg sa ja, men i mitt hjerte hadde jeg ingen tro på forbønnen. Det gjennomskuet de nok også, for min kroppsholdning var svært negativ.

Det ble lenge å vente på forbønnen, og Wim hadde vondt for å stå. Stadig måtte han sette seg ned for å hvile. Da Pedersen endelig ba for ham, kjente Wim at kneskålene begynte å vibrere. Det var som om noe ble skjøvet på plass, og han merket at noe ble sugd ut av knærne. Plutselig var smertene vekk.

”Jeg er helbredet, og alle smertene er borte!” sa Wim i ekstase. Han både gikk, sprang og hoppet nedover møtesalen, og Aftenpostens fotograf knipset mange bilder.

– Å oppleve en helbredelse var veldig spesielt. Det var så sterkt. Jeg kunne ikke benekte hva som hadde skjedd, for jeg gikk fra maks smerter til null smerter. Aftenpostens utsendte som intervjuet meg, visste ikke helt hva de skulle tro. De hadde sett min skepsis og at jeg nesten ikke kunne gå. Nå var jeg helbredet og løp rundt. De slet nok derfor med mine kommentarer, sier Wim og ler høyt.

Vitnet for tusener

Da Wim kom hjem, var familie og venner i ekstase. Mandag morgen den 9. oktober 1995 sto det en lang artikkel i Aftenposten fra møtet. På grunn av oppslaget ringte TV2. De ønsket at Wim skulle være gjest i debattprogrammet ”Lønning direkte” som skulle handle om helbredelse.

– Jeg møtte opp i studio torsdag den 12. oktober hvor det var både ateister, prester og leger. Svein-Magne Pedersen debatterte, og fikk lov til å be for syke til slutt. Programlederen spurte meg ut om hva som hadde skjedd, og jeg fikk vitne for hele Norges befolkning.

Senere tok flere medier kontakt, blant annet NRK Sørlandet, Fædrelandsvennen og Lindesnes avis.

Kort tid senere var Wim hos legen som undersøkte ham. I legeattesten skrev han at Wim var helbredet ved bønn. Snart begynte Wim å jobbe igjen. Senere fikk avisen VG høre om denne historien, og den 16. april i 1997 var Wims historie på første side med overskriften: ”Helbredet under bønn, sa legen”. Avisen hadde også kopi av Wims legeattest.

– Jeg er takknemlig for det som skjedde. Gud brukte også min helbredelse for å få andre til å søke ham, og det er jeg glad for. Jeg er sikker på at mange har kommet inn på Guds veg på grunn av denne helbredelsen. Likevel er det ikke helbredelse som er det viktigste, men frelse. Helbredelse varer en stund, men frelse varer evig, avslutter Wim.