Velsign, og forbann ikke!

Denne artikkelen er hentet fra vårt Magasin - Bladet Legedom

Fins det noe slikt som en enkel løsning på det vonde i verden,
det som binder mennesker i hat og bitterhet?

De fleste vil si at det gjør det ikke. Men det fins en som har løsningen på menneskenes mange problemer. Ingen andre enn Jesus Kristus kunne med rette si: «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14:6). Jesus har ikke bare liv eller kan gi liv – han er selve livet. Det evige liv har sitt utspring i ham, og ham alene.

To slags mennesker

Har du møtt bitre mennesker noen gang? Jeg mener ikke vanlig frustrasjon og irritasjon, som alle opplever nå og da. Jeg tenker på mennesker som har bitterhet som en livsstil, og som er opptatt av en ting, nemlig hevn over dem som de har noe imot. Tenk over hva slags inntrykk du får av dem, og hva slags innvirkning disse personene har på sine omgivelser. Du vil utvilsomt komme frem til at du ikke trives i deres nærhet. Du tappes for krefter, og å samtale med dem og få dem på andre tanker kan synes nytteløst. De lever for sin bitterhet, og isolerer seg i sin egen lille verden. Tar de kontakt med andre, er det som regel for å få medhold og sympati for sin situasjon, eller for å terrorisere de menneskene de hater. Kanskje de til og med kaller seg kristne, og bruker rettferdighetsprinsippet som alibi: for å hevne seg på dem som de har noe imot.

Du har sikkert også møtt mennesker av den motsatte sorten. De utstråler fred, og du tiltrekkes av den glede de sprer om seg, fordi Jesus er herre i deres liv. De er ikke opptatt av hva andre har gjort mot dem. De setter alt inn på å tilgi de menneskene som har såret dem, nettopp fordi de selv har fått tilgivelse av Gud. Derfor har de også noe å gi til andre. Å være sammen med dem er som balsam, fordi de tilfører deg styrke og glede. Men hvis du er bitter, vil kanskje slike mennesker irritere deg, fordi du tror at de mener de er så mye bedre enn andre. Ingenting er fjernere fra sannheten. De er nemlig fullt klar over at de ville gå fortapt uten Guds nåde og frelse, og gleder seg over sitt nye liv.

Tenk så over utfallet av disse forskjellige menneskenes liv. Se etter hva resultatene av deres holdninger er, og tenk på hvem du ønsker å ligne. Jeg ønsker i hvertfall ikke å ligne en kvinne jeg snakket med en gang. Hun hadde et frukttre i hagen sin, og fikk det hogd ned fordi hun selv ikke brukte frukten, og andre skulle ikke få den, sa hun. Hun levde for sin bitterhet. Hadde hun sluppet Jesus inn i sitt liv og latt ham fjerne bitterheten, kunne hun velsignet noen med den frukten, og også på andre måter, selv om de ikke fortjente det. Det kunne bidratt til å lege sårene og gjenopprette kontakten.

Når mennesker lever uten Gud, må det gå galt. Da er de overlatt til alt det onde som bor i mennesket fra syndefallet, og resultatet blir deretter. De kan nok være snille og greie selv om de ikke er kristne. Av og til kan de være bedre enn enkelte kristne. Men det er ikke til å unngå at det går galt til slutt når forholdet til Frelseren mangler. Det er ikke vår egen godhet som fører oss til himmelen, men Guds nåde og Jesu frelsesverk.

Guds vei er velsignelse

Jesus har sagt: «…velsign dem som forbanner dere» (Mat 5:44). Han selv kom til jorden for å velsigne og frelse. Vi mennesker var fortapt i vår synd og elendighet, og Jesus kom med løsningen. Når vi ser på verden i dag, og alt det vonde som fins, kan det være på sin plass å tenke over hva slags holdninger og livsførsel hos mennesker som forårsaker disse tilstandene: Sjalusi, hat, bitterhet, hevnlyst, grådighet og egoisme, for å nevne noen. Da vi valgte å følge Jesus, valgte vi også å vende oss bort fra disse tingene:

«Legg derfor av all ondskap, all svik og hykleri, misunnelse og all baktalelse.» 1 Pet 2:1

Har du valgt Guds vei, kan du ikke leve i bitterhet. Gjør du det, vil bitterheten etter hvert føre deg bort fra samfunnet med Gud. For Guds vilje er at vi skal spre velsignelse. Forbannelse er ikke i Guds Ånd. Den som velsigner andre, fortjent eller ikke, vil høste velsignelse. Og den som i hevnlyst uttrykker forbannelser over andre, får det samme tilbake. Dette er en livslov:

«Det et menneske sår, det skal han også høste.» Gal 5:7

Vi kan lese om kong David i 2. Samuels­bok 16:5 og videre, hvordan Sime’i, en slektning av Saul, løp etter ham, kastet stein og utøste forbannelser over ham. David nektet å gripe inn mot mannen, vel vitende om at dette var Guds ansvar. Kanskje Gud ville gi velsignelse til gjengjeld for forbannelsen som rammet ham, sa David. Mange år senere kom Guds straffedom over Sime’i ved at han ble drept fordi han brøt betingelsene for benådning, men David var selv ikke medvirkende til dette.

I Apostlenes gjerninger 7 kan vi lese om Stefanus, som ble steinet for sin tro. I dødsøyeblikket ba han om at de som steinet ham, måtte bli tilgitt. Slik kunne han dø seirende, i stedet for med bitterhet. Frukten av dette var at en av de impliserte, Saulus (som senere fikk navnet Paulus), kort tid etter møtte Jesus i et lys fra himmelen på veien til Damaskus. Han ble frelst og ble senere et mektig redskap i Guds hånd (Apg 9).

Bevar friheten

Når du velsigner i stedet for å forbanne, får ikke det onde makten over deg. Du er fri. Noen vil protestere: «Men jeg kan ikke velsigne noen som har gjort så mye vondt mot meg. Det er urettferdig at de bare skal slippe unna.» Her er det på sin plass å korrigere. Vi må tenke Guds, ikke verdens tanker. Med «verden» mener jeg et verdisystem som står i motsetning til Guds verdier. Dette verdslige verdisystemet ser vi eksempler på hver dag i nyhetene. Det er årsak til alt vondt vi ser rundt oss. Når kristne gjør andre vondt, er det fordi de avviker fra Guds verdier. De er påvirket av verdens tankegang. De som har gjort deg vondt, slipper ikke unna når du tilgir. De vil måtte svare innfor Gud i sin tid, hvis de ikke gjør opp sin sak med deg og Gud:

«For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere.»
2 Tess 1:6

Men det er ikke din sak å sørge for at de får som fortjent. Din sak er å tilgi og velsigne, slik som Gud har tilgitt og velsignet deg:

«Velsign, og forbann ikke.» Rom 12:14

Hvis du for tiden er så såret og har det så vondt at du ikke klarer å velsigne, så forbann i hvert fall ikke. I Lukas 9 leser vi om en by hvor de ikke ville ta imot Jesus. Disiplene spurte da Jesus om de skulle byde ild fare ned fra himmelen og fortære disse menneskene.

«Men han vendte seg om og talte strengt til dem og sa: Dere vet ikke hva ånd dere er av. For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» Luk 9:55–56

Bibelen sier at vi ikke skal skikke oss lik denne verden (Rom 12:2). Dette går ikke først og fremst på klesdrakt, utseende og musikkstil. Det går dypest sett på våre verdier og vår tankegang, på fornyelsen av vårt sinn. Hvem er herre i vårt liv? Jesus eller verdens tanker? Jesus sa at vi er i verden, men ikke av verden (Joh 15:19 og 17:11). Vi skal ha venner som ikke er kristne, men vi må være bevisst på at vi ikke skal oppta verdens verdier i oss. Vi er satt til å vinne ikke-kristne mennesker for Jesus. Men vi bør sørge for at vi kun påvirkes av venner som har det samme verdisystem som vi selv har valgt, fordi Guds tanker er så forskjellige fra verdens tanker. Et klart eksempel på dette er å velsigne og tilgi på tross av omstendighetene. Dette vil være nokså fjernt for et menneske som ikke er kjent med kristne prinsipper, selv om psykologien nå har oppdaget verdien av tilgivelse. Forskjellen er at psykologien ikke har Gud med i bildet. Den sier at man skal tilgi for sin egen del, for å kunne gå videre i livet, ikke fordi Gud har sagt at vi skal tilgi.

Sunn fornuft?

Mange kristne i dag er preget av menneskelig tankegang, det vi kaller sunn fornuft. Det er ikke galt å bruke fornuft. Men når fornuften overtar for åndelige prinsipper, blir det galt. Jesus møtte sterk motstand fra fariseerne og de skriftlærde når han lanserte sine evangeliske prinsipper. Slik er det også i dag. Når vi i avisene leser uttalelser fra enkelte kristenledere, skinner det humanistiske tankegodset tydelig igjennom. Man er opptatt av rettferdighet, og at «det er ikke bare å tilgi». Som en uttrykte det i et avisinnlegg: «Skyldfølelsen hos utsatte forsterkes ofte når forkynnere og andre sier: Du må tilgi og glemme! Hvorfor skal de som er tråkket på bære smerten?» At en kristenleder kan være så på villspor med hensyn til et åndelig prinsipp som tilgivelse, er foruroligende. Hvor i Bibelen står det at en må bære smerten når en tilgir? Det er nettopp når en tilgir at smerten begynner å slippe taket, og en blir fri. Dette er et valg den enkelte må ta. Man kan ikke tre et krav om tilgivelse ned over hodet på folk. Men vi må presentere tilgivelse som den eneste veien til frihet, og ikke binde folk fast i en masse humanistiske tankebygninger og idéer. En god sjelesørger leder folk ut i frihet ved å peke på Jesu eksempel, han som velsignet i stedet for å forbanne:

«Han som ikke truet når han led … men overlot alt til ham som dømmer rettferdig.» 1 Pet 2:23

Noen kristne er svært opptatt av moralsk opprustning og at syndere får sin straff. De har gjort dette til sin fanesak, og i sin iver glemmer de å forkynne nåde og tilgivelse. De er mer opptatt av det som menneskelig sett synes rettferdig, enn av å følge Bibelens frigjørende forkynnelse av Guds nåde, kjærlighet og gjenopprettelse. Resultatet er ikke bare at de selv blir harde og dømmende, uten sans for Guds ledelse og blottet for åndelig innsikt. Men de som står under deres ledelse, blir influert av denne åndsmakten. Den samme åndsmakten var det som styrte fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid. Lovtrelldom, dømmesyke, undertrykkelse og maktbegjær var deres kjennemerker. Den gammeltestamentlige tankegangen «øye for øye, tann for tann» som de forfektet, var ikke i Jesu ånd. Det er ikke galt å reagere på urettferdighet og ondskap, men en må ikke la det gå over i bitterhet og hevnlyst. Paulus sier det slik:

«Bli vrede, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede.» Ef 4:26

Vi må være opptatt av at den forkynnelsen vi lytter til er evangelisk, og ikke lovtrelldom i kristelig forkledning. Det er viktig å ikke la seg fange inn av selvmedlidenhet, hva vi har rett til og hva andre skylder oss, men at vi lar Jesus frigjøre oss fra slike ting. I stedet for å stagnere i kristenlivet, kan vi gå fremover og spre velsignelse, ikke forbannelse.

Valget er ditt!

Vi legger ikke ut alle vitnesbyrd eller artikler på internett, men du kan enkelt få tilsendt Bladet Legedom hjem til din postkasse 12 ganger i året, og få med deg alle fremtidige vitnesbyrd:
Ja takk, jeg vil motta Bladet Legedom i min postkasse
Vis mer