Over 50 år med allergi og astma forsvant!

I over 50 år plagdes forfatter, lokalhistoriker og sauebonde Ådne Fardal Klev (54) fra Lyngdal med astma og allergi. Hverdagen besto av medisiner og rennende nese. Etter Mirakellørdag i juni har han vært fullstendig frisk.

Vi møter Ådne Fardal Klev fra Lyngdal hjemme på gården hans på Fokvelland utenfor Lyngdal. Den gamle bygningen er opprinnelig fra 1887, men har blitt påbygd og restaurert senere.

– Dette er en tolvte generasjon slektsgård. Den har påviselig vært i slektens eie siden slutten av 1500-tallet, sier Fardal. Bare noen steinkast fra huset ligger også ruinene fra hans oldefars hjem, der grunnmuren trolig er fra 1500-tallet.

Ådne har alltid likt historie, og allerede som 14-åring begynte han å granske sin egen slekt. I dag er han lokalhistoriker, har et eget forlag og har skrevet rundt 15 bøker. Bøkene omfatter blant annet biografier og bygdehistorie fra distriktet. Mye av tiden bruker han derfor foran skrivepulten hjemme i huset eller i antikvariatet i Lyngdal der han har flere tusen bøker.

– Kona ble svært glad da jeg flyttet ut alle bøkene i huset, sier han og ler, men alle bøkene er likevel ikke ute av huset. Den ene stueveggen hjemme er fortsatt fylt opp med en rekke bøker.

Ved siden av å leve som forfatter er Ådne også bonde. Vedhogst, gresslått, samt sauer og høns er derfor noe av det han bruker tiden på.

– Det blir litt å gjøre om våren og sommeren, og da har det ikke alltid vært greit med astma og allergi, sier han.

BÆÆ: ”Mine får hører min røst”. Ådne har både sauer og høns på gården. Sauene beiter ikke langt fra huset. Når han roper, kommer de alltid springende.

Allergi og astma

Ådne forteller at han var plaget av sterk astma og allergi så lenge han kan huske. Trolig var han født med dette. For ham var det ekstra plagsomt, siden han vokste opp på en gård i Mandal.

– Som barn kunne jeg ikke være med på høyinga om sommeren. I stedet måtte jeg drive med gårdaktiviteter inne. Snørr og tårer rant i strie strømmer, og det var veldig plagsomt.

Ådne tok senere utdannelse som sykepleier i Haugesund, og i flere år hadde han ulike stillinger ved sykehjem og psykiatriske institusjoner, samt administrative stillinger.

Etter hvert ble han bonde selv, og han overtok gården i 1987. Da fikk han virkelig oppleve plagene med astmaen og allergien.

– Livet besto av nysing, fnysing og medisiner. Jeg pleier å si på spøk, at sommeren gikk til å ligge med nesa i et lommetørkle. Når vi slo jordene, var det helt forferdelig. Øyne og nese rant hele tiden, og jeg stappet derfor nesen full av papir. Det var veldig tungvint. På det verste måtte jeg holde meg i ro. Jeg kunne jo ikke ha papir i øynene. Mange spurte meg om hvorfor jeg gadd å holde på med dette, men jeg syntes det var gøy med gårdsdrift.
Også astmaen var tung å ha som bonde. Når han arbeidet for hardt, ble han fort tungpustet.
– Jeg lærte meg å holde et tempo som pusten tillot, og jeg prøvde å følge kroppens kapasitet. Hvis jeg tok for hardt i, ble jeg tungpustet, den hørtes ut som et treskeverk.

Medisiner

Ved siden av gårdsdriften jobbet Ådne som forfatter. Også da merket han allergiplagene.

– Nesen rant og rant. Det var så ille at jeg var redd det skulle dryppe ned på tastaturet, og i verste fall kortslutte PC-en. Jeg fylte derfor nesen med papir da også.

Ådne forteller at allergien gjorde det også vanskelig å ferdes blant folk.

– Jeg kunne ikke gå med papir i nesen ute blant folk, og jeg brukte derfor lommetørkle som stadig måtte vaskes. På klessnoren hang de på rekke og rad. Ofte måtte jeg ta medisin før jeg skulle på besøk eller i selskaper.

Ådne var stadig til legen og fikk god oppfølging. En hel del medisiner ble stadig skrevet ut.
– Om sommeren tok jeg allergitabletter, samt nese- og astmaspray hver dag. En sommer for fire-fem år siden ble det virkelig ille. Da måtte jeg bruke en pustemaskin i tillegg.

Mirakellørdag

Ådne har alltid vært en kristen, og han vokste selv opp i et kristent hjem. Faren tilhørte Frelsesarmeen og moren indremisjon. Han var derfor på flere ulike møter.

– Da jeg gikk i 8. klasse tok jeg et endelig standpunkt om å følge Jesus, og troen har alltid vært en trygghet i livets skiftende stormer.

Den 9. juni i år var det Mirakellørdag i Vennesla der Svein-Magne Pedersen hadde møte og bønn for syke. En kamerat spurte om Ådne ville være med.

– Det var en god atmosfære og vi satt og ventet utover kvelden til det ble vår tur. Jeg hadde tro for at noe kunne skje, men ingen store forventninger om at ”i dag” skjer det. Jeg fortalte om mitt problem, og Pedersen ba så en kort bønn i Jesu navn, før vi dro hjem.

Fantastisk sommer

I tiden etter merket Ådne raskt at noe hadde skjedd. Han trengte ikke ta medisiner og nesen og øynene rant ikke mer.

– Jeg tror ikke jeg har nyst et eneste nys siden den bønnen. Jeg har heller ikke vasket et eneste lommetørkle. Denne sommeren har vært ekstra varm og tørr. Det har vært veldig vanskelig for dem som har allergi. For meg har livet vært fantastisk! Jeg har ikke tatt en eneste allergitablett eller brukt spray siden besøket i Vennesla. Det er jeg veldig takknemlig for.

– Jeg har stor tro på at legen kan hjelpe, men Jesus kan helbrede fullstendig. Det er ikke noe jeg bare tar ut av luften, men det står i Bibelen. Jesus helbredet folk, men også disiplene ba for syke i Jesu navn. Helbredelse kan også skje i dag, avslutter han.

FORFATTERSKAP: Mye av tiden tilbringer Ådne foran datamaskinen. Da han var syk, måtte han putte papir i nesen, fordi den rant så fælt at det dryppet ned på tastaturet til PC-en.
Vis mer