Doris´ bekkenmareritt forsvant etter forbønn

I over 15 år levde Doris Anita Berg (63) fra Trondheim med et konstant bekkenmareritt. Hun hadde smerter dag og natt, og ingen kunne hjelpe. En liten bønn over telefon var likevel nok til at smertene måtte vike.

I 1974 fikk Doris Anita Berg fra Trondheim sitt andre barn. På den tiden bodde familien på Værøy og fødselen skjedde ved Bodø sykehus. Lite visste hun at det skulle bli starten på mange år med smerter.

– Jeg fikk bekkenløsning, og smertene ville ikke gå bort. På den tiden hadde man ikke så mye kunnskap om bekkenløsning, og det var ikke så mye hjelp tilgjengelig. Jeg husker likevel at en helsesøster som bodde i bygda, kom syklende på besøk. Hun hadde hørt om plagene mine, og ville advare meg om at jeg måtte være forsiktig. Jeg prøvde å følge hennes råd, men det var ikke lett å holde seg rolig med barn i huset.

Verre smerter

Fire år senere fikk Doris sitt tredje barn. Da bodde familien på Fauske. Etter dette svangerskapet ble bekkenplagene forverret. Den første uken klarte hun ikke å holde seg oppreist. Hun måtte derfor ligge med korsett. Denne brukte hun også i tiden etter.

– Det var vondt hele tiden og jeg brukte smertestillende tabletter. Det var lite hjelp å få fra legen. Han sa bare at dette var vanlig. Jeg fikk tilbud om hjelp hjemme, men denne så jeg ikke noe til. Ingen nevnte noe om bruk av krykker heller. Jeg kunne kjenne beina inni bekkenet gnisse mot hverandre, men det var bare å bite tennene sammen og stå på. Mannen min var snill og hjalp til, men plagene ble bare verre.

Etter hvert fikk Doris sitt fjerde og femte barn. Fødslene gikk alltid greit, men plagene etter svangerskapene var alltid ille.

– Det ble bare verre og verre. Om dagen var det vondt å gå og på natten fikk jeg smerter hver gang jeg snudde meg i sengen. Livet var tungt og vanskelig.

Ringte om forbønn

I begynnelsen av 1990 tallet hadde Doris fortsatt plager med bekkenet, til tross for at det var flere år siden at den siste sønnen ble født. Hun var så overgitt og bestemte seg en dag for å ringe til Svein-Magne Pedersen og få forbønn.

– På den tiden bodde vi i Bjugn. Livet var så tungt at jeg så ingen andre utvei enn å søke forbønn. Jeg husker jeg satt på soverommet da jeg ringte til Pedersen. Det skjedde ikke noe der og da, men etter tre dager oppdaget jeg plutselig at jeg ikke hadde vondt mere. Jeg hadde ikke tenkt på det før nå. Siden da har jeg vært helt god i bekkenet. Det var fantastisk å bli kvitt plagene. Livet ble forandret!