Kreftkulen forsvant

Denne artikkelen er hentet fra vårt Magasin - Bladet Legedom

Sonja Berg Andersen (76) fikk 44 strålebehandlinger på sykehuset, men kreftsvulstene ville ikke gå bort. Til slutt søkte hun forbønn hos Svein-Magne Pedersen. Da hun kom tilbake til sykehuset, var all kreften borte.

Våren 2001 begynte Sonja Berg Andersen fra Ulset ved Bergen å merke at noe var galt med kroppen. Hun oppsøkte derfor fastlegen som tok en rekke prøver. Legen mente det ikke var noe galt, men Sonja var skeptisk. Hun ba derfor om en undersøkelse hos gynekologen, og legen syntes det var en god idé. Noen dager senere fikk hun innkallelse for ny kontroll.

– Da jeg kom til gynekologen, fant hun raskt ut at noe var galt. Hun ville ikke si så mye, men da hun sendte brev til Kvinneklinikken i Bergen, forsto jeg hva det var. Snart fikk jeg ny innkallelse, og legene gjorde nye kontroller. Der fikk jeg den dystre beskjeden.

– Du har langt fremskredet livmorhalskreft, sa legen.

– Det var en trist beskjed å få. Jeg hadde lite erfaring med kreft, for jeg kjente ingen som hadde opplevd å få det. Jeg var derfor usikker på hva som ventet meg.

Mye stråling
Sonja ble raskt satt på en rekke strålebehandlinger. De var svært omfattende, og de første ukene fikk hun 27 behandlinger. Hver gang strålte de flere steder, for det var flere områder som var mye infisert av kreft. Etter en liten pause fikk hun nye 17 behandlinger. I løpet av ni uker hadde hun derfor vært gjennom totalt 44 behandlinger.

I tillegg fikk hun såkalt hypertermi­behandling, der kroppen varmes opp til en viss temperatur ved hjelp av mikrobølger. Målet er å forsterke effekten av strålingen.

– Jeg måtte ligge i et varmt rom, og deler av kroppen ble varmet opp til over 40 grader. Dessverre ble jeg heller dårlig av denne behandlingen, men strålingen tålte jeg greit.

Etter en tid sa legen at de måtte slutte med strålebehandlingen. Legene hadde gjort en god innsats, men til tross for en rekke strålinger, var ikke kreften kommet bort.

– Det var kjedelig at de ikke fikk bort kreften. Også legen var litt frustrert. Han sa jeg måtte komme tilbake om tre måneder for ny kontroll og behandling.

Søkte forbønn
De siste årene hadde Sonja vært abonnent på bladet Legedom. Hun visste derfor hvem Svein-Magne Pedersen var. Noen uker etter siste behandlingen leste hun en annonse om at Pedersen skulle ha møte i Sentralkirken i Bergen (Metodistkirken).

– Jeg spurte mannen min om han kunne kjøre meg dit, slik at jeg kunne få forbønn, og det gjorde han. Det var mye folk, og først klokken elleve på kvelden fikk jeg forbønn. Jeg merket ikke noe spesielt der og da, men dro hjem med forventning.

Etter noen uker fikk hun ny innkalling av legen. Da kontrollen var ferdig, fikk hun en uventet beskjed.

– Vi finner ikke noe kreft, og alt er helt fint, sa legen, som virket noe overrasket.

– Jeg ble så glad og lettet. Den følelsesladede situasjonen gjorde at jeg helt glemte å fortelle om forbønnen. Det ville ha vært interessant å se hans reaksjon.

De neste tre årene var Sonja på kontroll hver sjette måned. Senere har hun gått annet hvert År, og hun var alltid like frisk. Den siste gangen sa legen at sjansen for at kreften ville komme tilbake var minimal.

– Jeg vet at det måtte være Gud som helbredet meg. Kreftsvulster kommer ikke bort av seg selv. Jeg har hele tiden trodd det var han som hjalp meg. Takk til Svein-Magne som ba for meg! avslutter Sonja glad.

Vi legger ikke ut alle vitnesbyrd eller artikler på internett, men du kan enkelt få tilsendt Bladet Legedom hjem til din postkasse 12 ganger i året, og få med deg alle fremtidige vitnesbyrd:
Ja takk, jeg vil motta Bladet Legedom i min postkasse
Tags
Vis mer