Et forsvar for teletorget

Jesus sa: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» Dette er Jesu mest misforståtte utsagn og gjerrigknarkenes alibi for ikke å gi til Guds rike. En teologisk feilkobling som bør korrigeres.

Det er gått tradisjon i å kritisere oss i Misjonen Jesus Leger fordi vi har valgt å ta imot gaver til virksomheten gjennom teletorget. Til stadighet hagler det negative kommentarer om Misjonen Jesus Legers bruk av teletorget til kr 14 per minuttet (hvor MJL får kr 9,80). Denne artikkelen er et forsvar for vår bruk av teletorget, en moderne form for kollekt. Vi startet med teletorg i 1992.

Kritikken: Bønn skal ikke koste noe. Å ta penger i forbindelse med forbønn er en ubibelsk praksis. Noen kaller det for er en moderne form for avlat, en forretningsvirksomhet, big business osv. Bønnearbeid skal kun bygges på frivillighet. Før vi går inn på bibeltekstens mening, må jeg få forklare hvordan vi ser på bruk av teletorget.

Teletorg er frivillig kollekt

Teletorg er tuftet på frivillighet og rettferdighet. Når noen ringer til oss for å få forbønn, får de høre at «det koster kroner 14 fra du får svar». Da kan den syke selv bestemme om de vil ringe eller å la være å gjøre det. Den syke kan da sende oss et brev eller en e–post for å be om forbønn. Vedkommende kan da i stedet komme på møter rundt om i landet hvor jeg taler og ber for syke. Her er det vanligvis ikke inngangspenger, kun kollekt. (Jeg er ikke imot å ta opp kollekt, men jeg kaller det likevel for frivillig tvang.) Det koster heller ikke noe å få time til forbønn på Mirakeltorsdager på vårt senter, men vi appellerer til folk om å gi, slik man gjør i nesten alle kristne sammenhenger. Man kan også sende en email eller et brev der en ber om forbønn.

I fjor sendte vi 177.000 brev til folk som ringte til oss eller kontaktet oss på annen måte. Portoutgiftene var på langt over en million. De som ringer teletorget, er med på å betale porto for brev og bønneduk som de selv har bedt om. De er også med på å betale lønn til de nærmere 20 som er på vår lønningsliste, flere av dem tar telefoner og svarer på brev. Vi kan ikke basere oss kun på frivillige gaver når telefonen tar så mye av vår arbeidsdag. Vi har måttet ansette folk til å arbeide for oss på grunn av de mange som ringer og skriver til oss. Forresten – hvorfor skal andre betale for den utgift som innringerne påfører oss? Er det ikke mer rettferdig at brukeren av en tjeneste betaler for tjenesten og ikke legger byrden på andre? Mange vil nyte, men få vil yte. Kanskje er dette frukten av at Den norske kirke har sittet på statens fang i mange hundre år?

Prestens lønn

Forresten – når presten i Den norske kirke ber for syke, hvem er det som betaler ham for arbeidet? Oss skattebetalere! Men prestens lønn er bygd inn i en skjult sum av penger han mottar hver måned fra staten. Og her må skattebetalerne punge ut, om de tror på mirakler eller ikke. Her er det indirekte snakk om tvang. Men det er det ingen som kritiserer. MJL har ikke noen støtte fra staten slik Den norske kirke har. Dette til tross: MJL sparer staten for millioner kroner hvert år takket være kansellerte operasjoner og behandlinger. Syke har opplevd en «guddommelig behandling» gjennom forbønn fra oss. Teletorg er en rettferdig og grei ordning i dagens Norge. Flere har sagt at de da får frimodighet til å ta av vår tid, når de selv betaler for det.

Ikke misforstå – jeg er ikke imot prester i Den norske kirke. De gjør ofte en god jobb og arbeider hardt for å hjelpe mennesker. Når en forkynner går på talerstolen, har han to tanker i sitt hode: Levere et budskap fra Herren og få inn midler til sitt virke.

Når jeg snakker med og ber for folk på teletorget, har jeg også to tanker i hodet: Levere et budskap fra Herren og få inn midler til vårt virke. Klart jeg vil at mange skal ringe. Akkurat som forkynnere på vanlige møter gjør: De håper at mange kommer på møtet, for da får flere høre budskapet og kollekten blir da også større.

Frivillig Telekirke

For å komme inn på vår Telekirke (tlf: 820 43230) hver onsdag kl. 20 og 21, koster det vel 100 kroner fra fasttelefon (noe mer fra mobiltelefon). Av disse får MJL 74 kroner. Resten går til moms til staten og noe til et annet selskap. Dette er en moderne måte å ta opp kollekt på, samtidig får jeg forkynt evangeliet til frelse og helbredelse for mange nordmenn som ringer inn for å høre et budskap og få forbønn. Hvert år blir flere hundre frelst og flere blir helbredet i Telekirken. Folk får først høre prisen og kan velge fritt om de vil gå inn der. Folk blir vant til å gi sin støtte til MJL ved å delta på Telekirken.

På Mirakellørdager koster det kr 200 å komme inn. Staten forlanger at vi tar inngangspenger siden vi fikk momsrefusjon på 4,2 millioner for helbredelsessenteret til en pris på 28 millioner (2008). MJL får 160 kroner mens staten får 40 kroner per inngangsbillett. Dette har ikke folk forstått. Vi har fått masse kritikk for det, både i TV 2 og i diverse aviser og blad – og fra tusenvis av andre nådeløse kritikere.

Penger og hykleri Hykleriet er åpenbart: Det holdes kristne møter, seminarer og konferanser mange steder i landet hvor det koster mange hundre kroner for å delta – og her er ofte fokuset bønn for syke. Men det er bare vi som blir kritisert. «Forbønn skal være gratis, gratis, gratis!» roper mange. Jeg lukter materialisme og gjerrighet lang vei. Selvsagt er det frivillig hva folk skal bruke pengene sine på! Det er en privat sak som ingen andre har noe med å gjøre. Tanken blir da slik: «Det er greit at du drar til Syden to–tre ganger i året til 50.000 kroner, men du får ikke lov til å gi et par hundre kroner til MJL gjennom teletorget! Det er en forferdelig utnyttelse av syke og sårbare mennesker, «big business». Dette er misforstått omsorg! Mange hundre blir hvert år frelst og helbredet gjennom teletorget. Det virker ikke som om Gud bryr seg …

Forresten – hva med honorarer som leger, fysioterapeuter og kiropraktorer tar for sitt arbeid? Her er det snakk om stor fortjeneste på medisiner og behandlinger som syke og svake må betale for. Disse og alle andre helsearbeidere i Norge får lønn for sitt arbeid. Prinsipielt sett må jo det også være «en utnyttelse av syke og sårbare mennesker».

«For intet har dere fått det» – hva betyr det?

«For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» Dette er Jesu mest misforståtte ord. Det tas til inntekt for et syn at misjonsarbeidet skal være gratis, særlig gjelder det bønn for syke. De som sitter på pengesekken sin, elsker å sitere dette ordet. I Matteus 10:1 står det at Jesus ga disiplene «makt … til å helbrede alle slags sykdommer og plager». Jesus sier videre at det kun er «makten» som er gratis, men ikke arbeidet:

«Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» (Mat 10:7–8)

Hva hadde disiplene fått som de skulle gi videre for intet? Kraften som helbreder, selvsagt – ikke arbeidet! Altså blir det galt å si: «Jeg har fått en nådegave til å helbrede. Hvis du blir frisk gjennom denne kraften, skal jeg ha 500 kroner fra deg.» Da selger man nådegaven eller helbredelsen, og man tar æren fra Gud. Men – hvis Jesus mente at arbeidet, bønn for syke, skulle være «for intet», gratis, må ikke bare arbeid i forbindelse med bønn for syke være gratis, men også forkynnelse. Jesus nevner begge deler samtidig. Dette liker ikke forkynnerne å høre. For de krever betaling for arbeidet med å forkynne. Men hvorfor kan ikke forbederen kreve penger for arbeidet med å be da? Både forkynnelse og bønn kaller Jesus for arbeid. Hvor står det at det er mer hellig å be for folk enn å forkynne for folk?

Hvis Jesus mente at arbeidet skulle være gratis, vil det være galt å ta opp kollekt på møtene, for da var det ikke helt gratis likevel. Og da vil det være galt for en forkynner å kreve honorar for forkynnelsen. For da skal også forkynnelsen bli gitt «for intet». Kristne bøker, kassetter og CDer må også være gratis, for det har med forkynnelse å gjøre. Å studere teologi må også være gratis, for det har også med forkynnelse å gjøre. Uansett, hos meg er det frivillig å støtte vårt arbeid på forskjellig vis.

Arbeideren skulle ha lønn

Arbeideren skulle ha LØNN, sier Jesus: «Bli i det huset, og et og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin LØNN VERD.» (Luk 10:7)

Hvorfor tror jeg at dette er den rette tolkningen av disse ordene av Jesus? Her er grunnen: Jesus gir disiplene et godt råd med på misjonsturen: De skulle ikke ta med gull, kobber, skreppe eller ekstra klær og sko (Mat 10:9–10). Hvorfor? Jesus svarte på det: «For arbeideren er sin lønn verd.» (Mat 10:10. Se også Luk 10:7.) LØNN – altså skulle de ta lønn for det de gjorde. Lønn er betaling for timer, dager eller uker man har arbeidet. Hvilke metode de skulle bruke for å få inn penger på, sier Jesus ikke noe om. Jesus bruker ordet «verd». Det de gjorde hadde en verdi, en pris. Ifølge Paulus har predikanten «rett» til å ta lønn, kreve «vederlag » for arbeidet (1 Kor 9:12.18). For Gud har «fastsatt for dem som forkynner evangeliet at de skal leve av evangeliet» (1 Kor 9:14). Noen ganger satte Paulus lønnskravet så høyt at han kaller det for å «plyndre» menigheter (2 Kor 11:8). De som benytter forkynnerens og forbederens tid, bør også betale ham for arbeidet. Dette er lønn. Satt på spissen: Her er det ikke snakk om frivillighet, men krav om kompensasjon for arbeid.

Frukten av tjenesten i MJL. Av en omsetning på 17.7 millioner i 2016, kom bare 2,7 millioner fra Teletorget. Resten var gaver og kollekter. MJLs arbeidet har, fra starten i 1990, gitt rike frukter. Vi har omlag 20 grener på vårt «misjonstre». Hittil har vi bygd 24 barnehjem med plass til 2000 foreldreløse barn i India. Vi har hittil bygd tolv brønner til de kasteløse der i landet. Vi støtter en spedalsk koloni utenfor Chennai og innfødte evangelister i India. Vårt tv–program «Miraklet er ditt» går over 125 land, bare for å nevne noen av ca. 20 prosjekter. Bare Gud vet hvor mange tusen som blir frelst og helbredet over store deler av verden takket være den hjelpen vi får fra våre støttepartnere. Og takket være inntekten fra teletorget.

Kritikken som i en årrekke har haglet mot oss, er bygd på en teologisk og tradisjonell misoppfatning av det Jesus mente i Matteus 10:10 og Lukas 10:7. Det har vært og er et munnhell man ubetenksomt har slengt ut mot oss, kun bygd på tradisjonelle tankebaner. Dessverre lukter jeg hykleri og dømmesyke en lang vei. De som sier dette, ville neppe ha tatt jobb hos oss uten å ha krevd lønn for strevet.

Det er forskjell på inntekt og lønn. Jeg har en fast månedslønn som leder og arbeider langt mer enn det jeg får lønn for – 70–80–timers arbeidsuke. Om sommeren tar jeg bare 14 dagers ferie. Jeg tar ikke noe for overtid eller helgearbeid. I tillegg til lønn fra MJL har jeg pensjon som jeg etter norsk lov har krav på. Det har ikke noe med MJL å gjøre. I tillegg har jeg royalties på bøkene jeg skriver, og det har heller ikke noe med MJL å gjøre. Alle disse tre faktorene slås sammen i en sum. Dette kaller journalistene feilaktig for lønn fra MJL. Det er inntekt.

Motstand kan hindre helbredelse

Jeg utnytter ikke syke og svake, men har rett til å ta lederlønn med 45 års ansiennitet. Jeg har sjelden en fridag. Jesus sa at vi skulle dømme rettferdig og ikke synde mot andre kristne med sladder og baktalelse. Det kan til og med hindre Gud fra å helbrede:

«Men hvor dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, der skal dere gå ut på byens gater og si: Til og med støvet fra byen deres, som er blitt hengende ved våre føtter, børster vi av mot dere. Men det skal dere vite at Guds rike er kommet nær.»   i

Jo, å ikke ta imot en helbredelsespredikant på grunn av urettferdig, negativ kritikk og sladder mot ham, kan hindre helbredelse. Da Jesu kom til Nasaret, ble han avvist på grunn av negativ kritikk mot ham. Jeg kaller det for «Nasaret–syndromet». Det hindret ham fra å helbrede:

«Og han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, unntatt at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.» (Mark 6:5)

Sa ikke Jesus noe om at det er på frukten treet skal kjennes – ikke på metodene?

Svein-Magne Pedersen