150 studenter trosset redselen for å bli smittet av svineinfluensaen og møttes til fornyelse av tro og tanke.
Av flere interessante foredragsholdere fikk jeg møte den kjente legen Per Wik fra Trondheim i paneldebatt om helbredelse. Her fikk møtedeltakerne høre om vårt syn på sykdom og helbredelse. Selvsagt så vi på emnet ut fra forskjellig bakgrunn. Per Wik er en interessant og ydmyk lege som turde innrømme at han ikke likte å gi medisiner til sine pasienter som han visste ville gi dem uønskede bivirkninger. Men som lege måtte han det. Av denne grunn angret han på at han valgte legeyrket.
Per Wik er blitt kjent i media fordi han står grytidlig opp om morgenen for å be for de pasientene han skal møte denne dagen. Men selv presiserte han at han ikke hadde lov til å be for syke i en pasient-lege realasjon. Og det gjorde han heller ikke. Men ingen kunne hindre han å be for sine pasienters ve og vel alene på fritiden. Per og jeg takket hverandre for debatten i gemyttlig stil.
I tillegg til paneldebatten holdt jeg et seminar om sykdom og helbredelse, hvor jeg fortalte om hvordan jeg kom inn i tjenesten og teologien bak den. I debatten som fulgte viste det seg at ikke alle var enige i min teologi.
Det var fornyende å lytte til andre foredragsholdere som tok opp temaer som ikke er hverdagskost i karismatiske kretser. Og svært hyggelig var det å møte mange solide kristne fremtidige leger. Det var en av årsakene til at jeg valgte å si ja til tilbudet om å delta på årets medisinstudentkonferanse i naturskjønne omgivelser. Om noen få år vil jeg treffe dem igjen som leger i bygder og byer i vårt vidstrakte land.
Tro er god medisin